Måtte nøye oss med uavgjort

Hjemmekampen mot Ranheim endte 1-1

Trønderne har størst grunn til å være fornøyd, selv om det en kort stund så ut til at de skulle få med seg alle poengene. 

Ny formasjon

Fra start hadde Florø både Rotihaug og Kupen i front. Rognsø hadde drillet den nye formasjonen hele uken, men måtte konstatere at laget slet med å holde på ballen i åpningsminuttene. Kampens første mulighet kommer ikke før halvtimen er spilt. Ranheim avslutter fra god posisjon, men skuddet går like utenfor. Florø er på dette tidspunktet tilbake i sin vante formasjon, men det hindrer ikke Ranheim fra å tilrive seg initiativet i kampen. De store sjansene uteblir for gjestene og like før pause kommer Kupen alene igjennom. Målvakten, i lakserosa drakt, vinner duellen og storskåreren fortviler. 

Gode takter

Om det skyldes en hårføner vet vi ikke, men det var et nytt hjemmelag som kom på banen i andre omgang. Energien, frekvensen og viljen var tilbake. Publikum enset det, spillerne viste det og motstanderne fryktet det. Det var ett lag på banen og spørsmålet var når, ikke om. Solheim-Olsen stryker tverra etter en kårner. Jeggo og Peter Aase skyter fra distanse. Florøbenken slår taktfast ut med armene og roper på straffe, både for Kupen, Rotihaug og Kupen igjen. Så kommer Florø sin nr 9 seg fri fra oppasserne og er på nytt alene mot målvakten. En dårlig touch ødelegger og fortvilelsen får igjen overtaket.

0-1

Ranheim slår et for langt gjennomspill og Frenderup velger å klarere ballen opp i banen. Ballen går derimot nesten loddrett opp og lander hos en hvitkledd. Det ser på nytt ut som at Florø får kontroll, men da får Storflor slått igjennom til Andreas Rye. 0-1 og den absoluta tystnad. 

Nå er det heldigvis slik at det som oftest går godt for gode gutter, og idag var intet unntak. På en kårner klarer Runar Hove å krangle ballen i mål. 1-1, ikke lekkert, men utrolig deilig. De siste minuttene forsvarer Ranheim seg godt, og lagene ender like langt. 


Foto: Cecilia Molander

Annonse: